10 prinsipper for grønt innkjøpsvett

Grønne innkjøp gir en positiv påvirkning på klima, miljø og mennesker, og skaper grønn konkurransekraft.

Grå innkjøp fokuserer kun på pris og en risikerer og å få leverandører som ikke vektlegger klima, miljø og menneskerettigheter.

Ved å stille grønne innkjøpskrav bidrar vi til å ivareta miljø, skape innovasjon og konkurransekraft.

10 prinsipper for grønt innkjøpsvett er ment som en enkel veileder som alle virksomheter kan strekke seg etter, og et felleskap. Signerer og engasjerer egne ansatte, lag konkrete handlingsplaner og møtes på tvers av bedrifter og bransjer for å dele både fremskritt og utfordringer.

Gronne innkjop 2
01

Gjør grønne innkjøp til en del av forretningsstrategien – gode innkjøp er grønne innkjøp

  • Grønne innkjøp er innkjøp som bygger på FNs 17 bærekraftsmål og som spiller på lag med klima, natur, arbeids- og menneskerettigheter, og bidrar til innovasjon og konkurransekraft.
  • Grønne innkjøp er prosesser for å kjøpe varer og tjenester med en lav miljømessig påvirkning i levertiden, sammenlignet med varer og tjenester som ellers ville blitt kjøpt.
  • Grønne innkjøp betyr å se bort fra prioriteringen av det som gir mest besparelse i øyeblikket og i stedet tenke verdi i et livssyklusperspektiv.
02

Sett konkrete, målbare, ambisiøse og realistiske mål for virksomhetens innkjøp

  • Målsetninger er nødvendige for å etablere en plan med konkrete milepæler for gjennomføring og oppfølgning av virksomhetens grønne innkjøpsstrategi.
  • Definer utvalgte grunnprinsipper – hovedmål f.eks. utslippsfri byggeplass, klimanøytralitet, nullutslippskjøretøy eller lignende som er tilpasset virksomheten.
  • La miljø- og bærekraft være en del av evalueringskravene når leverandør velges ut.
03

Invester i organisasjons- og kompetanseutvikling for grønne innkjøp

  • Videreutvikle eksisterende innkjøpskompetanse for å gjøre innkjøpene bærekraftige og miljøvennlige.
  • Bruk og videreutvikle virksomhetens eksisterende metoder, verktøy og modeller for å sikre bærekraft- og miljøeffekter av innkjøpene.
  • Utveksle erfaringer og innsikt fra innkjøpsprosessene med leverandørene.
04

Tenk sirkulær økonomi når innkjøp planlegges og gjennomføres

  • Sirkulær økonomi handler om å bevege seg fra en økonomi hvor vi utvinner ressurser, produserer, forbruker, og kaster, til en økonomi hvor vi forvalter ressursene på en slik måte at vi forebygger at avfall oppstår.
  • Tilstreb å etterspørre løsninger som er designet for gjenvinning. Utnytt påvirkningskraften ved å gi uttelling for leverandører som tilbyr resirkulerbare produkter eller materialer – se muligheter og potensiale i både produktets emballasje og produktets levetid.
  • Spør: Er innkjøpet nødvendig eller kan det reduseres, utsettes eller avlyses? Kan materialer eller ressurser gjenbrukes, ombrukes, repareres eller oppgraderes i stedet for å kjøpe nytt? Kan en leie fremfor å eie?
05

Sikre at innkjøpsbetingelsene fremmer miljø- og bærekraft i samsvar med virksomhetsstrategien

  • Sikre at miljø, arbeids- og menneskerettigheter og plikter er klart definert i kontrakten/betingelsene.
  • Sikre sanksjoner/rettigheter ved brudd på miljørettslige plikter og krav.
  • Vurder incentivordninger eller kontraktsvilkår som gir bonus dersom leverandøren tilbyr eller utvikler mer miljøvennlige alternativer.
06

Sett av nok tid til å gjøre en grundig behovsanalyse, kartlegge markedet og planlegge anskaffelser

  • Mulighetene til å sette klima- og miljøkrav må gjøres til en fast del av bestillerens behovsanalyse slik at hensynene blir vektlagt gjennom hele prosessen.
  • Det dyreste og minst bærekraftige av alt er å produsere noe som ikke kommer til nytte. Ha et bevisst valg til forretningsmuligheter og ulike alternativer.
  • Fremskaff et tilstrekkelig godt og adekvat datagrunnlag.
07

Jobb sammen med leverandørene og legg til rette for løpende og konstruktiv dialog

  • Dialog gir mulighet til å orientere seg om hva som finnes i markedet og utfordre leverandørene til å strekke seg lengre på miljø og innovasjon.
  • Bruk markedsundersøkelser, informasjonsforespørsler, leverandørkonferanser, en-til-en møter og høring (av f.eks. konkurransegrunnlag) for å gjøre innkjøpet grønnere.
  • Legg til rette for forhandlinger underveis i innkjøpet om mulig – det øker normalt mulighetsrommet, og reduserer risikoen for misforståelser og mislykkede tilbud.
08

Sett av tilstrekkelig med ressurser til å gjøre innkjøpet grønt

  • Innovasjon, bærekraft og konkurransekraft er tre sider av samme sak – og riktig ressursbruk øker innovasjonstakten, bærekraftseffekten og konkurransekraften.
  • Sett av tilstrekkelig med menneskelige ressurser til å sikre god planlegging, leverandørdialog, gjennomføring og kontraktsoppfølgning.
  • Sett av tilstrekkelig med økonomiske ressurser. En kortvarig besparelse kan være en langsiktig utgift, og ved å tenke i et livssyklusperspektiv reduseres de totale kostnadene og verdien av innkjøpet økes.
09

Følg opp kontrakten og rapporter på miljø og bærekrafteffekter

  • Følg opp kontrakten og leveransen med hensyn til miljø- og bærekraftsspesifikasjoner- og krav.
  • Håndhev kontraktens sanksjonsbestemmelser når miljø- og bærekraftsplikter eller krav ikke følges opp av leverandøren.
  • Mål og rapporter på miljø- og bærekrafteffekter underveis og/eller etter at innkjøpet er gjort, slik at innkjøpsorganisasjonen lærer av prosessen.
10

Bruk etablerte standarder, sertifiseringssystemer og merkeordninger for å etablere god kontroll og kvalitetssikring av det grønne innkjøpet

  • Bruk av etablerte standarder, systemer og ordninger skaper en enhetlig tilnærming for innkjøpere som slipper å utvikle egne miljøkrav.
  • Bruk av etablerte standarder, systemer og ordninger gjør konkurransen og evalueringen mer forutsigbart for leverandører og enklere for innkjøper.
  • Still krav til leverandør om bruk av etablerte tredjepartsstandarder, -systemer og -ordninger (eks. ISO 14001 miljøledelsessystem, EUs EMAS, eller Miljøfyrtårn).
  • Still krav slik at varer og tjenester som skal leveres bruker etablerte tredjepartsstandarder og merkeordninger på produktnivå (eks det nordiske Svanemerket, EUs Eco-label, Ø-merket, Fairtrade, DFØs kriterieveiviser).